Det garr en vei over fjellar

Inn i de dype skogers favn

garder her led grusom skjebne

Ved likbaal sorget mang ca ravn


Pesten trod den Norske mark

Fra havn over land til annen havn

Med tunge subbende skritt den seg

Inn i de dype skogers favn


Dauden i sort gjorde sjelen fromsen

Gjorde huden veik under en morren himmel


Det gaar en vei over fjellat

Inn i de dype skogers favn

Langsom vanding forer meg

Inn i det dunkle skogsriket


For as finde en gard, eldet og forlatt

Fra en ensom, sort og endelen natt...